Det var en fantastisk uke hvor jeg følte jeg fikk god kontakt med barna forteller Anne-Stine. Hun bodde for det meste i rektor Bilahs leilighet da hun besøkte skolen i oktober 2009.

- I begynnelsen av uka var barna, særlig jentene, litt sjenerte. Men etter hvert fikk jeg mange fine møter og samtaler med barna og ungdommene. De gode samtalene fikk jeg vel bla fordi jeg har besøkt skolen flere ganger de siste årene slik at ungene kjenner meg igjen men også fordi jeg selv er født og oppvokst i Kisumu og snakker litt av språket til de fleste av elevene. Som barn gikk også jeg på internatskole, så dette livet kjenner jeg litt til.

 

Anne-Stine ønsket primært å se hvordan internatlivet på Jans Academy artet seg for de over 400 elevene.  Hun var klar for en uke i sovesal sammen m 30-40 unger da hun reiste til Kenya, men var heldig å få sove i rektors bolig hvor det var vannklosett og rennende vann i springen J (ingen dusj)
Hun ønsket å se litt på døgnrytmen på skolen. Hvordan elevene deler arbeidsoppgavene som skal løses seg imellom, undervisningen, fritiden, måltidene, omsorgen de har for hverandre, lekselesing, sovesalene med mer.

- Det ble en spennende uke hvor jeg gikk rundt på skolens område, og jeg fulgte også helsesøster Priscilla på skolen i hennes forebyggende og tillitskapende arbeid med elevene.

 

- Som sagt hadde jeg mange fine stunder med ungene og ungdommene. Allerede første kveld på skolen var jeg med og slaktet 60 høns som skulle brukes til festmiddag dagen etter hvor foreldrene/foresatte skulle komme. Jeg var med fra strupekutting til flåing av fjær og rensking av innmat, som elevene sier er en delikatesse. Jeg satt sammen med 10-12 gutter under arbeidet, og vi koste oss og spiste mais og bønner sammen med chai innimellom tarmer, kråser og fjær.  Jentene holdt seg langt unna denne jobben, og det kan jeg  i og for seg forstå, for det var et grisete arbeid, men du verden hvor god stemningen var på kjøkkenet.

 

Under måltidene så det kaotisk ut for en som bare stikker innom. Men når en får overvært noen måltider og ser litt nøyere etter er de store gruppene satt sammen av små og store barn.

- Akkurat som i en søskenflokk hvor de store hjelper de små.  Alle hadde sine oppgaver. Alle passet på at alle fikk mat. Og alle var glade for at de slapp å gå sultne.

 

For en nordmann ble nok kosten litt for ensidig. Maisgrøt, maissuppe, mais og bønner, chai, spinatblanding ble litt strevsomt for magen tross vaksiner og mageregulerende midler. Grovbrødet med ost og syltetøy og en god kopp kaffe manglet liksom.

- Jeg må innrømme at jeg hadde litt brød og pålegg oppe i huset til rektor + litt pulverkaffe, så jeg kan ikke skryte på meg at jeg levde helt likt ungene den uka, sier Anne-Stine.